Min reise i bilder, uke 37

Så vendes fotografen og kamera 180 grader og en lydig modell kravler seg bort i steinura for å skue utover en vakker solnedgang. Altså i forhold til forrige ukes bilde. Litt vind i kjolen, halve bildet er gjort og mannen bak fotografiapparatet føler mer enn et snev av lykke. Det hjelper selvfølgelig mye med en kone med lang erfaring og mye mas fra en ivrig ektemann. Det hører med til historien at hun egentlig måtte leies bort blant ruinene og settes pent på plass med de høye hælene sine. Det må jo være en viss stil når det skal bæres en rød flagrende kjole. Ikke Photoshop, men et par runder i Lightroom, det kalles kunstnerisk frihet. 1/40, f 10, iso 400, 70-200, Nikon D5

Min reise i bilder, uke 36

Når solen går ned er det tre valg, enten ta bilder mot den vakre solnedgangen, bruke lyset andre veien eller ha en plan og rekke begge deler. Her kommer bildet som er tatt med den vakre solnedgangen i ryggen, det andre kommer ved en senere anledning. Jeg leker ofte med lange lukkertider, dette bildet har ikke vært innom Photoshop i det hele tatt, det er mye morsommere å skape bildet i opptaksøyeblikket. Det er også utrolig spennende å komme hjem og se på fangsten på skjermen, det er små marginer for om bildene blir brukbare eller ikke. Dette bildet er tatt for få dager siden på drømmeøya Karpathos, det er som et stort studio med uante muligheter. Modell: den samme kona som er med på mange av de fotografiske eventyrene. 1/4sec, f 11, iso 200, 16mm 14-24 mm, 2,8)

Min reise i bilder, Uke 34

Med dette bildet, fra et prosjekt for Landbruks-og Matdepartementet, vil jeg ønske alle som ser på bildene til en ivrig fotograf, et riktig Godt Nytt År! Alt er ekte unntatt en stokk som holder traktoren oppe, den er fjernet i Photoshop. Det er alltid en hyggelig vei frem til det ferdige bildet, alt fra å få hjelp av hyggelige bønder til å finne den rette modellen som orker å stille opp ute i kulda. modell: Knut Øines. 1/200 sec, f 7,1, iso 400, Nikon D5

Min reise i bilder, uke 33

På min tur i Kirgisistan denne høsten, traff jeg på disse to karene som tar sitt daglige bad i Issyk-Kul. Tian Shan, fjellkjeden bak, troner høyt over denne pytten som er 6 mil bred akkurat her. Det høyeste fjellet i kjeden er faktisk 7439 meter høyt. Jeg tok bildet akkurat da den ene karen dupper seg helt ned og vannet kjennes kaldt ut. Den andre har, som seg hør og bør, alltid på seg hatten, et virkelig symbol på friheten etter Sovjetstatens fall. Det finnes nok ikke noe mer spennende for en ivrig fotograf enn disse morgenturene på upløyd mark. Hva dukker opp? Hva skjer i dag? En stor lykkefølelse!

En verden av portretter, dag 210

Jeg var så heldig å få bo hos Kalingaene, nord på Fillipinene, med motivene i kø det meste av tiden. De har fortsatt et litt skummelt ry som hodejegere, men de sier at det er noen år siden de praktiserte det. Jeg har "portretter" av hodeskaller på en vegg, men syntes ikke de passer helt inn i denne serien. Det var i hvert fall helt trygt å være der som gjest, og opplevelsene sto i kø for en ivrig fotograf.

Min reise i bilder, uke 29

Nei, det er ikke samme jenta! Det er et par fantastisk dyktige tvillinger som danser sammen og opphever noen kjente naturlover. Det er faktisk et lite kunststykke og hoppe slik samtidig som sarongene skal kastes høyt i været. Fotografen legger ikke skjul på at det er stas med et kamera som tar et visst antall bilder i sekundet, da alt er lov for å få til et bilde som ønsket. Veggen er et steinkast unna heimen og bildet sklir inn i serien med "Drammen i dans og musikk". Modeller: Camilla og Susanne Ulven Børsum. 1/400, f 4, iso 1600, Nikon D5

Min reise i bilder, uke 28

Jeg jobber mye for Landbruks-og matdepartementet og nå er det full fart med å gjøre ferdig en kalender for 2017, med min måte å se landbruket på. Det er greit å ha et eple å støtte seg på, for å komme den ekstra centimeteren opp til leverposteien som er smurt på eplet. Alle små triks er lov på veien til et slikt bilde av en rar liten hund på epleslang. Takk til Harald Buttedahl i Lier som hjalp til og stilte eplehagen sin til disposisjon. Modell: Lussi. 1/500, f4, 1600 iso, 340 mm (200-400mm) Nikon D5

Min reise i bilder, uke 27

Med et skikkelig snøvær på utsiden av vinduet, er det godt å varme seg på bilder tatt i en varmere årstid i et varmere land. For fotografen er bilder også en form for dagbok, det gir mange minner fra en svunnen tid. Igjen står den litt dumme mannen på bunnen med et belte fullt av både stein og bly. Etter mange forskjellige forsøk, duger det bra. Det må bare alltid være en retrettmulighet. Også under vann prøver undertegnede å tenke oppbygging og komposisjon i bildet, passe på at det ikke blir store og kjedelige flater.

Min reise i bilder, uke 26

Når fotografen kjører forbi denne lille oasen i Bacheparken i Drammen, da begynner hjernen å kverne! Da må det tenkes komplementærfarger, oppbygging og komposisjon. Det er halve jobben og halve moroa. Når det skal være med barn gjelder det å gjøre det hele litt lystbetont, og det var stas å se de dyktige danserne. Hun så mye på dem, så det blikket jeg fikk i kamera varte ikke lenge, men lenge nok, og det var nok! Fotografen tenker med litt vemod på hvordan et slikt bilde tar seg ut på en liten telefon, men det må stå sin prøve. Noen ganger er det stas om det må ses en ekstra liten gang for å se alt som skjer. Modeller: Thale Tandberg, Camilla Ulven Børsum, Susanne Ulven Børsum. I/80, f 8, 1600 iso, Nikon D5

Min reise I bilder, uke 25

Vente, vente og vente litt til. Når fotografen er på en spennende strand, gjelder det å bruke stedet, formene og kontrastene for alt hva det er verdt. Solen går ned bak et fjell og det er et bitte lite øyeblikk hvor muligheten er der. Det er selvfølgelig en luksus med medbragt modell som har et stort repertoar av positurer. Lyset måles på fjellet bak.

Min reise i bilder, uke 24

Drammen er ikke bare en urban godbit for fotografering til prosjektet "Drammen i dans og musikk". Det er i aller høyeste grad også mye herlig og fotogen natur. To spreke dansere med en nedlesset fotograf på slep, behøver ikke gå lenger enn et stykke opp i Kjøsterudjuvet for å vise hva de er gode for. Den store utfordringen, rent fotografisk, er å skape ro, komposisjon og dybde i et kaos av "rot". Modeller: Magnus Alexander Hals og Tonje Martine Lorgen Kirkholdt

Min reise i bilder, uke 23

Når vi først er her på Karpathos og fotograferer, da er det morsomt å legge ut litt av fangsten. For undertegnede handler foto veldig mye om form og noen ganger handler det også om flaks. Det er umulig å vite akkurat hvordan formen på kjolen blir der en ivrig (les dum) fotograf henger ut fra et fjellutspring for å komme over modellen ( les kona) Når jeg tar slike bilder, prøver jeg å ha flere tanker i hodet samtidig, da blir det bilder både over og under vann. Kjolen er spesialsydd, med hjelp fra Friis Fashion, for å bli lang nok til å duge på denne måten.

Min reise i bilder, uke 22

Bryllupsfotografering er stas! Det er fantastisk hyggelig å ta bilder av mennesker som er så glade, fornøyde og positive. På vei fra kirken til selskapslokalet ser fotografen disse halmballene, bråstopper og ser noen muligheter. Rusler inn til naboen og spør om en stige, han er virkelig på tilbudssiden, så er vi i gang. De som har fulgt meg en stund, vet nok at jeg er i overkant glad i gjentagelser. Plast og slør i skjønn forening. Modeller: Andrea og Ruben. 1/1250, f 5, iso 400, 100 mm (70-200) Nikon D5

Min reise i bilder, uke 21

Ørnejegeren er stolt av fuglen sin, han vet at de største kongeørnene finnes akkurat her, i fjellene i Kirgisistan. Jeg treffer han han akkurat i det solen går ned over de fire tusen meter høye fjellene langs Issyk-Kul, verdens nest dypeste innsjø. Dagen etter skal han konkurrere med mange andre om hvem som har den beste ørnen. Da vil en rytter ri i full fart med en død rev hengende etter hesten, og den ørnen som raskest slår klørne i skrotten og "dreper" den, har vunnet. Det er en stor fotografisk nytelse å rusle rundt med kamera her blandt alle de fantastiske menneskene med de særegne klærne og hattene. Jeg holder foredrag og forteller om dette i foreninger, fotoklubber og bedrifter. 1/640, f 11, iso 800, Nikon D5

Min reise i bilder, uke 20

Det er kanskje å ta i når jeg sier at jeg elsker rynker, men det er i hvert fall veldig stas å rusle rundt på en nomadefestival i fjellene i Kirgisistan, på jakt etter slike ansikter. Det er en stor opplevelse å se et slikt menneske gjennom søkeren, som utstråler både et hardt levd liv og en så stor godhet som hos denne kvinnen. Jeg blir selvfølgelig bedt inn i jurtteltet, med helle familien, på en kopp te og frokost. Dette er virkelig gjestfrie mennesker, som syntes det er hyggelig med en ivrig fotograf fra vest. 1/500, f 5,6, iso 1600, 35 mm, Nikon D5

Min reise i bilder, uke 19

Det handler ofte om form! Når et slikt sted dukker opp på en fotografs vei, da begynner hjernen å koke. Tanken om stripene, gjentagelsen og mangelen på farger behøver nok ikke å utdypes nærmere, forhåpentligvis liker betrakteren det ferdige resultatet. Det er noe av det som er spennende med Karpathos, det er så utrolig mye spennende for den som leter. Her handler det virkelig om teamwork, og det er litt "skumlere" for modellen enn det syntes på bildet. Kona til fotografen har heldigvis ikke gått lei enda 😀📸 

Min reise i bilder, uke 18

Det hjelper ikke å være en ivrig fotograf uten noen like ivrige modeller. Det er faktisk ganske mye planlegging for å få til et slikt bilde. Stor takk til Utleiesenteret som fraktet og lånte meg en stillasje for å komme høyt nok, Alfa solskjerming som lånte bort veggen og sørget for at plassen var uten biler, assistent Svein Midtskogen og kunstnerne som lot meg bruke veggen fritt til mitt prosjekt. En annen historie er fotografen som måtte bære stige, reimer, øks og alt fotoutstyret for å klore seg fast opp i krattet etter gjerdet på andre siden av jernbanen. Modeller: Magnus Alexander Hals, Tonje Martine Lorgen Kirkholdt og sist, men ikke minst, den eminente saksofonisten Glenn Rhoden. 1/500, f 4, 175 mm (70-200 mm) iso 6400, Nikon D5

Min reise I bilder, uke 17

Komplementærfarger er alltid stas! Når modellen har en blå drakt på lur og forholdene ligger godt til rette, ja da er livet godt å leve. Det hører med til historien at fotografen måtte ta av seg blybelte og en pose med stein for å klare å komme opp igjen. Det gjelder altså å være sta, stå på bunnen, holde pusten lenge for å vente på den ivrige dykkerkona og til slutt komme seg opp igjen. Det må en del dykk til for å få komposisjonen der den skal være.